Steinerskolen i Stavanger

4. byggetrinn, 1999. 390 kvm

Forprosjektet til skolen, som ble utarbeidet i 1988, forutsatte at det ble lagt til rette for etappevis utbygging. Dette fjerde byggetrinnets kuppelformete takformer avviker fra resten av anlegget, som er dekket av dobbeltkrumme takflater. Disse, de såkalt hyperbolsk-paraboloide flatene ble valgt fordi de uttrykker to formtendenser på en gang: de bøyer seg ned og favner klasserommene inne ved midtryggen av huset, samtidig som de svinger seg mot høyden og peker oppover og utover ved ytterveggene. De uttrykker formalt noe som står sentralt i all pedagogisk virksomhet, de er på samme tid åpnende og samlende - slik elevene også samtidig åpner seg for nye inntrykk for så å samle dem til kunnskap. Det er kun gjort unntak fra motivet med disse flatene på to steder i skoleanlegget, unntak hvor dobbeltheten er erstattet av ett formuttrykk: kuppelen. Tydeligst vil dette komme tilsyne i et neste byggetrinn når salkuppelen blir bygget, - tyngdepunktet i det hele.

Arkitekt:
Espen Tharaldsen.
Medarbeidere:
Sverre Øystein Woxen (saksbehandler), Ole Rasmus Nygaard, Jan Arve Andersen

Det andre unntaket gjelder den delen som er vist her, hvor klasserommene er overdekket av halvkuler. Her er det gjort for å la de minste barna bedre kunne identifisere seg med "sitt" avgrensete hus, en tilsvarende markering som skjer i den kommende aulaen, bare at der gjelder det for alle på hele skolen. Dessuten må dette samlende kuppelmotivet for småbarnas del sees i sammenheng med det tilgrensende uteområdet som skal være deres arena for fri lek og utfoldelse. Dette området har blitt viet særlig oppmerksomhet under planleggingen. Barna omgis derfor likevel både av det åpnende - i haven, og det samlende - i huset, selv om de to motivene her hos de minste er satt ved siden av hverandre og ikke samvirker som i hp-flaten. Pedagogens oppgave blir så å understøtte den rette rytmen mellom lek og læring.

forside /alle prosjekter /