Torgalmenningen

Idèutkast 1990

Bergen er en av de få byer i Norge med en lang og urban historie. Torgalmenningen/Torget er blant de par tre mest følsomme bysituasjoner i landet. Endringer og inngrep her vil berøre oss som nasjon på lignende måte som for eksempel hendelser med det norske språket berører oss. Byen er i storformat og som bilde - det språket vi omgir oss med.

 

Arkitekt:
Espen Tharaldsen
Medarbeidere:
Svein Erik Tøien, Sverre Øystein Woxen, Leni Andreassen.
Model:
Eyolf Eriksen
Landskapsarkitekt:
OlavTveitnes

Vi har laget et utkast hvor Torgalmenningen senkes med en etasje for å forsterke mulighetene til byaktiviteter (mer by), men også for å øke kontrasten til de dominerende naturomgivelsene rundt byen og for å motarbeide den uheldige konveksiteten som plassen hadde, og som særlig - på nordøstsiden gir en følelse av å "skli utfor" (mer byrom), likevel mest for å styrke forbindelsen Ole Bulls plass-Torget ved å føre storstuen i undergang under Strandgaten (mer forbindelse mellom byrommene).

For utforming av dette nye bygulvet, har vi projisert ned i planen historiske "erindringsbilder" som har ligget flere meter over dagens nivå. (se kart)

Særlig viktig er situasjonene før bybrannen i 1702 og fra 1842. Lengst nede i bassenget synes dagens klassisisitiske ruteoppdeling. Her trekkes sammenhenger til de eksisterende fasadene fra 1916.

Det har vært viktig ved utforming av plassen også å gi vannet en hovedrolle i konseptet, ikke bare flatt, stille vann, men også høyt, lysende vann - og regn.

Med dette er det åpnet for 3-400 nye fasademetre på siden av Torgalmenningen. I tillegg kommer 2000 kvadratmeter nyopparbeidete arealer på almenningens nye, nedre plan.

Under Starvhusbroen dannes en plass mellom aviskroken og informasjonssenteret. Herfra er det full oversikt over byens "storstue".

På høyre side stiger trappe- tribunene opp mot balustraden på dagens nivå. Til venstre synes de nyåpnete arealene fra nåværerende kjellerplan bak den overdekkete gangveien som fører ut av plassen til Torget. Mellom de to ligger vannspeilet som står i forbindelse med vannsøylen for enden av plassen bak scenen.

Helt til høyre synes rampen som forbinder nedre med øvre plan.

Helt til venstre på øvre plan over talerstolen som stikker ut fra balustraden blir wide-screen lerretet montert hver gang det arrangeres utekino. Den provisoriske overdekningen over fortauet på dagens nivå er tenkt fjernet i og med den nye tørrskodde forbindelsen som er etablert på nedre plan.

Her finner man trappetribuner med total sittekapasitet for 700 personer. Mellom disse gir de gamle bygatene fra 1702 tilkomst til aktivitetsgate med de tilligende aktivitetene.

Huken inn til Galleriet vil være et egnet sted for uteservering. Denne kan på sommerdager tenkes helt ut til bassengkanten med noen gangtrafikksoner tvers gjennom. Huken som ender inn i nåværende Rådhusgate går over i en rampe som fører til bussholdeplassene i Olav Kyrresgate.

Rett sydover går neste "gamlegate" i retning av kjeller-hjørnet til Sundtbygget, som vestover er avgrenset av rampen opp. Denne rampen tåler turisttog, lastebiler, rullebrett, flaggtog og hele 17.maiprosesjonen...

For å komme tvers over plassen fra Rådhusgaten til Walckendorffsgaten kan vannbassenget forseres på kloppsteiner som parkvesenet fjerner når vannet pumpes ut. Den normale veien går rundt - men vannet er ikke mer enn 20cm, på det dypeste...

Fisketorget

De samme historiske sjiktene som er brukt på Torgalmenningen er videreført på Torget i overflatebehandlingen. 1702 perioden danner grunnlaget for sjøbodene av glass. Her e mer frigjort plass , en større utnyttelse av blomstertorget til faste installasjoner og mer permanente le-situasjoner for torghandlerne.

De anviste sjøbodene inneholder totalt 2000 kvadratmeter bruksarealer fordelt på garasje/lager anlegg, halvklimatiserte glasshaller og fullklimatiserte arealer.

 

Historisk bakgrunn

Frem til 1702 var Bergen delt i to; den tyske Bryggesiden og den norske Strandsiden med Vågsbunnen som kile imellom. Brannen i 1702 ga muligheten til å bedre kommunikasjonen mellom de to som nå helt var på norske hender. Torgalmenningen ble forlenget over til Vetrlidsalmenningen.

Vågen og aktivitetene der var byens hjerte helt frem til 1850 årene. Da utviklet Bergen seg etter hvert til en administrasjonsby og en by for et voksende borgerskap. Byveksten skjedde etter en rutenettsplan med et overordnet aksesystem. Torgalmenningen ble innlemmet i dette aksesystemet og ble et av byens representative rom.

1916 reguleringen bygget videre på Torgalmenningen som plassrom, byens "storstue".

Årstider og bruk av plassen

Her er også tenkt en skulptur av glass, lyseffekter og vann. Lysforholdene og vannbevegelsene kan følge programmerte tids-sykler, hver dag sine motiver, hver time sine. Etter hvert som vannet renner nedover blir det friere i bevegelsene inntil det i stiliserte fossestryk frigjør seg fra søylen og passerer over fotgjengerne på vei ned langs brudetrappen. Nede på plannivået går vannet - synlig under panserglass - de siste metrene i meandere mot bassenget.

Langs bassengkanten står de 7 innstallasjonsstedene. Dersom de tilkobles elektrisitet vil de kunne tjene svært skiftende bruk.

Brosteinsmønsteret

Brostensmønsteret på Torgalmenningen er utviklet ved å addere de historiske mønstrene. Øverst det eldste fra 1702, nederst (bassengbunnen) fra 1916.

Inn til vegge

Mønstrene fra disse unike barnesanglekene fra Bergen er lagt inn i brosteinsdekket som forenklete tegn. De barnlige hieroglyfene er hentet ned fra tidligere tidslag og er gruppert rundt plassen for å påkalle danselysten hos de små.

Dette enkle som har oppstått gjennom folkekulturen -er bergensk - men også norsk, og det er samtidig en del av den store internasjonale kulturen...